tirsdag 26. juli 2011

Crossed fingers.

 

Jeg har siden fredag vært fylt med en tristhet over det som rammet landet vårt 22. juli. Ingenting har vært det samme siden, og nå skal landet vårt kjempe seg tilbake til hverdagen. Bildene av blomsterhav og folk som står sammen er overveldende og sender et sterkt budskap ut til verden. Jeg har ikke følt for å blogge disse dagene, men vil komme gradvis tilbake. Viss vi stopper med det vi normalt ville ha gjort, så har han vel på en måte vunnet. Det skal ikke skje! Har til nå også skrevet bloggen på engelsk, etter forespørsel fra engelsktalende bekjente, men det er mulig den nå blir på norsk, hvor jeg oversetter noe. Føler jeg mister meg selv litt med å skrive engelsk :)

Nå har vi faktisk ferie, men enda har vi ikke gjort så mye. Har sittet mye apatisk foran tv’n. Sjokkert og rystet langt inn i sjela over det som har skjedd. I dag fikk vi oss en fjelltur, og det klarner alltid hjernen og gir et friskt pusterom.

Steigtind09 019

Dette bildet er fra en tur til Steigtind i fjor. Er det ikke vakkert?

Nå sitter vi og krysser alt vi har for at dette skal bli realiteten 1 ukes tid..

beach

Bare koble ut alt og ligge langflat på ei strand..men vi vet ikke om det blir noe av før i morgen tidlig. Tvi-tvi!

2 kommentarer:

  1. Jaaa, stemmer for norsk! Ser liksom for meg dialekten din og alt når jeg leser, er jo litt av sjarmen;) Høgs!!

    SvarSlett
  2. ja, der er det jeg også føler! :)
    Takk for tiilbakemeldinga!! klem:)

    SvarSlett

I love comments!

Instagram: @ahaugum

www.lookbook.no

LOOKBOOK.nu: collective fashion consciousness.